Ok, dette har jeg tenkt på en stund, og det går bare mer og mer opp for meg. VEKTA! Jeg har egentlig aldri hatt noe problemer med vekta før. Bortsett fra i 7. klasse da min onkel kalte meg feit og jeg kutta ned på alt jeg spiste og gikk ned 7 kg. Man skal ikke gå ned så mye når man er så ung… Anyways, jeg holdt den vekta jeg fikk da en stund, men ettersom jeg ble eldre gikk vekta opp og jeg nådde en vekt som jeg igrunn ble komfortabel med!
Så ble jeg gravid og gikk opp 14 kg. Det er jo ikke noe å si på det, det var bare mage, la ikke på meg noe særlig utenom det, men fikk breiere hofter og større rumpe. 2 uker etter fødsel var magen like flat, men hoftene og rumpa ble der. Dette tenkte jeg ikke så mye over, og ble etter hvert bare mer glad i å ha de formene.
Så har jeg hatt jo-jo vekt. +/- noen kg og det har ikke vært så dumt. Det dumme var kostholdet. Det startet da jeg flyttet hjemmefra. Ihvertfall ble det værre. Jeg spiste dårlig med ordentlig mat, og da jeg gikk gravid levde jeg på en halv lys baguett med ost og 1/2 liter eplejuice om dagen, og litt makaroni etter skolen. Merkelig nok gikk dette veldig bra, mtp meg og baby, i forhold til næring og sånn. Det er jo ikke akkurat sunt. Så ble han født, og jeg spiste fortsatt max 2 måltider pr dag, og det varte gjerne til ettermiddagen før jeg spiste noe som helst. I tillegg var det godteri. Jeg var fæl på sukkervarer! Men med så lite næring i tillegg la jeg ikke på meg av det. Vekta like «stabil» (altså +/- noen kg). Slik holdt jeg på noen år.
Så traff jeg Knut! … I nesten 1 år var jeg like kresen og kjip på maten som jeg alltid hadde vært. Til slutt var Knut så lei, han var flau over at jeg var så kresen, spesielt for at jeg ikke ville spise suppe. Hehe. Jeg hadde så lyst å like flere ting, men var så fastlåst i «liker ikke». Så ble det litt diskusjoner og sånn, og jeg bestemte meg for at nå skulle jeg virkelig prøve. Det startet da med at jeg fant ut at pizza var veldig godt. Knut dro meg med på peppes, og jeg SKULLE spise pizza. Til min store forskrekkelse (og også glede) var det utrolig godt, og da var det gjort. Pizza var ofte middag hos oss en god periode etter det. Jeg var kjempefornøyd, for dette var jo en sensasjon!
Tiden gikk, og Knut begynte igjen å mase om at jeg måtte spise flere ting. Ikke tenke på smak, men tenke at det er mat. Jeg ble irritert, jeg ville ikke. Ble en del krangler til pga det, men så prøvde jeg litt og litt, og så plutselig syns jeg at jeg var veldig flink, for da var det lasagne og flere, for min del, «fancy» ting som gikk ned. And I liked it.
For å hoppe over resten av mat-greiene, så er jeg kanske flink å spise mye nå. Jeg er veldig fornøyd, og jeg er jo glad for at jeg liker flere ting! Veldig ok på så mange måter. Jeg er ennå ikke kjempe fan av suppe, men det har med konsistens å gjøre. Konsistens blir vel neste ting, men haster ikke med det ;) Og sjømat er jeg heller ikke så keen på, men det er greit.
Så til vendepunktet. Siste halvåret nå har vekta flytta på seg. Oppover. Vi har vært litt harde på søtsaker til tider. I tillegg til å ikke spise frokost, og spise mat og snop litt for seint på kvelden er vel heller ikke topp for vekta. Så nå har jeg nådd en grense hvor jeg ikke synes dette er ok lenger. Jeg har ikke hatt noe i mot å ha litt mer på runpe og lår, men nå har jeg fått «kant». Og da snakker vi ikke kant som i at buksa er for trang. Den er der hele tiden, et «hakk» foran på magen, og så har jeg fått klumpene på siden av ryggen. Mulig det er de som kalles kjærlighetshåndtak når jeg tenker meg om.
Og om noen skulle lese dette og bli støtt av det så mener jeg ikke at det er noe som helst i veien med det! Jeg er veldig i mot alt slankhysteri og kroppsfiksering, men for min egen del så er jeg ikke komfortabel med fasongen jeg nå har fått, fordi jeg ikke har pleid å være sånn. Jeg er ikke ute etter å se ut som en modell (det har jeg nok ikke anlegg til uansett), men jeg vil redusere et par kg og få tilbake min gamle fasong.
Dette har jeg fundert på noen mndr. Var på trimit og tok sånn in-body analyse, og ifølge den (da), var vekta passe, men 3 kg fett burde byttes ut med muskelmasse for å være ideelt, i forhold til den testen. Nå er jeg noen kg over der, og det er det ikke noe galt med, men jeg har nå fått det for meg at jeg vil prøve å gå ned til den vekta som jeg var fornøyd med, bare for å se om jeg kan! Eller om jeg nå har nådd et punkt hvor kroppen forandrer seg. Jeg har ihvertfall konkludert med at jeg har nå kommet i en alder/en del av livet hvor jeg ikke lenger kan spise det jeg vil. Og sånn er det jo, men trodde ikke det skulle skje så tidlig? Jeg fyller 22 i mars, så er ikke sååå gammel =P Ihvertfall, så har jeg en stund hatt lyst til å få litt mer fasthet i fasongen, ikke tenkt på kg, men siden det når de siste mnd har gått opp de 2-3 ekstra i tillegg, så har jeg nå bestemt meg for at jeg skal prøve. Om jeg klarer så er det topp, om ikke så nei vel. Jeg skal ikke sulte meg eller drive med noe sanking. Vi kutter ut mye sukker, og prøver spise mer fiber og sunne ting. Har f.eks fått dilla på et rugbrød som jeg føler får fart på fordøyelsen. Tar også spirulina-tabletter (har i pulver også, og er nok det jeg skal ta, i tillegg til multi-greens, er bare at det er så vanskelig å komme i gang med), disse har jeg tatt en uke bare (hatt i hus et halvt år, MEN, vanskelig å få rutine på).
Så. Jeg må bli flink til å spise frokost. Sunn frokost, og drikke MYE mer vann! Jeg er fryktelig dårlig på å drikke vann, i det hele tatt drikker jeg for lite væske. Og kaffe teller jo ikke akkurat der siden det er vanndrivende… Men godt er det, og sunt også mtp antioksidanter, så dropper ikke den ;) Så har jeg jo dette medlemskapet på trimit som jeg er sååå flink til å bruke. ALT for slapp, så burde prøve komme i gang med en rutine der og. Er ikke flink å gå der når Knut er hjemme, da blir vi sittende å se film eller noe i stede. Prioritering ;) Men så er det noe med at jeg betaler jo for det, og er bundet til 12 mndr, så kan ikke melde meg ut før oktober, eller om vi skulle finne på å flytte. Så jeg burde jo bare gå der mer, spesielt siden det tar meg 2 min å gå dit. Kan ikke skylde på lang vei eller dårlig bussforbindelse når jeg bor rett ovenfor =P
Jess. Så sånn er det! :) Lykke til til meg, og jeg dør ikke om det ikke går bra med vektreduksjon. Målet er mest å få begynt å spise mer og riktig, og å trene litt. Det trengs for ryggen min også, og generelt så er det jo ikke usunt å trene. Gi seg selv et spark i rumpa og GJØRE DET!
Til nå går det veldig bra med sukkerreduksjon ihvertfall. Har minimalt lyst på søte saker, koser meg like mye med en skive rugbrød med ost, og det er en nice følelse! =) Ikke lyst å kjøpe noe når jeg er på butikken heller, så det lover jo bra som en start ihvertfall ;)
Spennende spennende!
VN:F [1.9.17_1161]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
